Det er mars, våren er her! Naturen nøler ikke. Det gjør ikke vi heller. For oss som dyrker noe spiselig, eller som dyrker blomster, eller begge deler – mars er en travel måned. En av vårens store gleder er å planlegge, drømme og fantasere om noe nytt, noe større (eller mindre!), noe enda morsommere og enda vakrere enn forrige sesong. Og tiden går så fort! Likevel, vi har bedre tid enn vi tror, men det er lurt å legge noen planer.

Når skal (kan) jeg plante ut vekstene mine? Når er gjennomsnittlig siste frostnatt i mitt distrikt? Hva kan jeg så direkte? Hva skal jeg så i flere omganger? Skal det kjøpes frø, er det greit å gå gjennom beholdningen og lage en liste FØR man bestiller vårens frø. Det er smart å bruke litt tid på bestillingen. Er dette en tidlig sort? Hvor høy blir planten? Krever den spesielle vekstforhold? Passer den i mitt klima?

Selv om det er vår, mange steder, er det også litt vinter. Om det er varmt i sola, kan det komme kalde netter, flere grader minus. Og snø! Forferdelig å tenke på, men en realitet mange steder. Men som sagt: naturen nøler ikke. Knopper, skudd, spirer, noe grønt titter frem og lover sommer.

I min hage, i mine planer og i min fantasi er det mange “vårens vakreste eventyr”. Jeg vil dele noen av dem med dere.

1. Så i kaldt drivhus
2. Prøve noe jeg aldri har gjort før
3. Fransk Estragon – et nytt bekjentskap, som blir et varig vennskap
4. Et espalier med hengende tomater
5. Kompost!

Så i kaldt drivhus om våren

En stor glede på våren er å så tidlig og tøye grensene. Jeg sår inne under ekstra belysning fra januar, men også ute er det mulig å starte mens det ennå er tidlig på våren. Det er grønnsaker og vekster som tåler lave temperaturer. Dette gir mange muligheter. Med en gang sola og litt varme kommer, vil frøene spire, vokse og til slutt gi tidlig avling. Jeg har startet våren litt i drivhuset.

Det er kaldt om natten, men da dekker jeg til spirene med en fiberduk. Vet ikke om det er nødvendig, men for sikkerhets skyld. Jeg har en liten kompost i et hjørne i drivhuset (det kommer jeg tilbake til litt lenger ned) og oppå den er det ganske varmt og der har jeg plassert et par spirebrett og en balje med spiseklar salat. Jeg har god erfaring med å så salat, spinat, grønnkål, erter og reddiker tidlig i kaldt drivhus. 

Å forskuttere, lure alt og alle og plukke inn salat og reddiker i mars, april og mai er rett og slett fantastisk. Det som står på frøposene er greit, riktig, safe og ordentlig, MEN det er mye som kan utfordres og eksperimenteres med.

Prøve noe jeg aldri har gjort før

Hver sesong utfordrer jeg meg selv. Prøv noe nytt! I fjor dyrket jeg rosenkål fra frø. Resultatet ble bra, men jeg kunne utnyttet plassen bedre. Rosenkålen kan stå tettere enn 50-60 cm mellom plantene, som anbefalt. 40? Det prøver jeg i år. Noe av avlingen gikk tapt fordi jeg høstet for sent. Store svingninger i temperaturen fra kaldt til varmt sent i sesongen ga plantene en knekk. Tror jeg.

Nytt prosjekt denne våren: plante bondebønner (hestebønner) sammen med tidlig potet. Det har jeg hørt andre har lykkes med. Disse to plantene passer sammen. Potetene brer seg utover, mens bondebønnene vokser oppover og krever liten plass under jorda. Bondebønnene samler opp nitrogen fra lufta og deler raust med potetene. Gode naboer! Tips: Jeg forkultiverer bondebønnene om våren i doruller. Veldig praktisk. Spirene vokser raskt og hele rullen plasseres i jorda (vinn-vinn: meitemarken elsker papp).

Bondebønner er en av mine luksus-favoritter. Luksus fordi det skal litt til for å få en stor avling på begrenset plass. Belgene er kraftige, men vi fjerner dem og det ytterste skallet på bønnen. Dermed blir det ikke så mye igjen. Dampes lett med litt smør, salt og pepper og brukes som tilbehør til hva som helst. Veldig smakfullt.

Det andre nye denne våren er at jeg har sådd sitrongress (såtid: februar-april, så det er fremdeles tid) og jeg er veldig spent på om jeg lykkes. Sitrongresset brukes i asiatisk-inspirerte gryter og supper. Dette kan jeg ingen ting om, men har lyst til å prøve.

Fransk Estragon – et nytt bekjentskap, som blir et varig vennskap

For en tid tilbake leste jeg en oppskrift på en rett med kylling. Hellstrøm anbefalte estragon sammen med kylling. Fint, estragon hadde jeg i urtehagen. Russisk estragon. Smakte greit sammen med kyllingen, men ikke mer enn det. SÅ, i fjor sommer fikk jeg en potte med fransk estragon av en nabo, og la noen fine kvaster i en form med kylling, paprika, gulrøtter, løk, hvitløk og persille. Etter denne smaksopplevelsen – ingen kylling uten fransk estragon!

Jeg plantet urten i krydderhagen og den spredde seg raskt og ble brukt frisk gjennom hele sommeren og tørket og fryst gjennom vinteren. Neste sesong blir det bare tørking, ikke nedfrysing. Smaken holder seg veldig godt og et lite glass med tørket estragon holder lenge. Anbefales!

I dag så jeg visne blader og tørre kvister på planten og ble litt trist. Kanskje den ikke hadde klart den kalde vinteren? Timian ved siden av var grønn, blank og frisk. Men så oppdaget jeg noen veldig små skudd tett inntil de tørre kvistene. De kommer! Nei, naturen nøler ikke. Det blir fransk estragon denne våren også.

Et espalier med hengende tomater

De fleste sår tomater i slutten av februar/begynnelsen av mars. Men det er fullt mulig å så senere også, eller kjøpe planter, hvis man ikke har tid, plass eller lyst til å så selv.

Nå, i begynnelsen av mars, har jeg sådd flere små tomater (fire forskjellige sorter Cherry), som blir høye (2 meter?) og antakelig frodige med masse sukkertøy i form av tomater. Jeg har en plan. Jeg ser for meg et espalier, frittstående, med BARE disse tomatene, som bugner over hele espalieret. Det skal plasseres rett ved et spisebord, slik at gjestene nærmest kan gripe etter tomatene til salaten.

Nå gjenstår noen ting. Frøene må spire og plantene vokse seg sterke. Så må jeg lage espalieret. Bambus? Stokker? Listverk? En kombinasjon? Jeg må få det godt festet i bakken. Og så må værgudene spille på lag med tomatene. Tomater på friland krever sol og varme. Ikke for mye regn. Men jeg har trua. Dette blir bra!

Kompost!

Et av mine vakreste eventyr, året rundt, er å lage kompost. Det gir en god følelse å utvikle fin jord rik på næring. Sen vår, sommer og høst går dette veldig greit. Da er det rik tilgang på organisk materiale: løv, gressklipp (ikke for mye, det blir kliss), ugress, egnet kjøkkenavfall og planterester. Med et par, tre binger er det mulig å produsere masse kompost på relativt kort tid. Og gratis! Litt tyngre er det på vinteren, særlig i kalde strøk med mye snø. Da kan veien til kompostbingen være lang og sjelden i bruk. Og det som måtte være av påbegynt kompost fryser og det skjer ingenting på veldig lenge.

Derfor- for et par år siden “snekret” jeg en binge til kompost som jeg plasserte i kaldt drivhus. Jeg brukte noen planker, en del av en gammel pall, hønsenetting og papp. Ikke vakkert, men bingen skal demonteres og stues vekk for å gjøre plass til alt det vakre så snart våren er et faktum. Og så blir den satt opp igjen på samme plassen når vinteren kommer. Bingen er omtrent 75×75 cm. Dette er blitt min vinter- og vårkompost.

I hele vinter har jeg lagt nytt avfall fra kjøkkenet på toppen av komposten. Kaffegrut, bananskall, avskjær fra grønnsaker, eggeskall. Ikke en fyrstikk eller tannpirker går i søpla, men rett i komposten. Jeg har en sekk med løv som jeg dekker avfallet med. OBS! Jeg er nøye med å ikke legge ned materiale som kan tiltrekke seg rotter og andre som ikke er ønsket.

I dag tidlig var det minus 3 grader i lufta og, hold dere fast, 59 grader i komposten! 59 grader i begynnelsen av mars. Se bilde som bevismateriale. Dette blir det jord av! Og hvilken jord! Og ganske raskt! Når jeg demonterer bingen om noen uker, vil avfallet allerede likne på noe som kan brukes, om et par måneder, kanskje.

Hvis du er glad i å kompostere, anbefaler jeg at du skaffer deg et termometer beregnet på å måle temperaturen i jorda.  Å oppnå 60 grader er fullt mulig. Det sies at ugress dør ved 55 grader. For å oppnå høy temperatur er det viktig med en god miks av karbon og nitrogen (brunt og grønt).  OBS! I denne forbindelse er kaffegrut GRØNT. Jord blir det til slutt, uansett. Vi kjenner jo til komposter av bare løv. Treflis blir også til jord. Det tar bare lengre tid.

Noe av gleden ved å kompostere er at nesten alt i hagen kan brukes, gjenvinnes og gi nytt liv.

God frodig vår!

Drømmer du om å fråtse i solmodne og selvdyrka tomater til sommeren?
Tenker du at å rusle ut i hagen og høste kjøttfulle bifftomater eller sødmefulle cherrytomater må være toppen av lykke? Nesten uansett hvor stor og omfangsrik tomatdrømmen din er, så kan den realiseres – selv uten drivhus. Første steg er å få tomatfrøene i jorda.

Mars er den beste måneden for å så tomatplanter. Om du ikke har anledning til å gi spirene ekstra vekstlys bør du vente mot slutten av mars med å så. Siden tomatfrø er spirevillige og plantene er næringskrevende trenger du ikke næringsfattig såjord Men jeg pleier alltid å blande perlitt inn i jorda for en luftigere struktur og å strø vermikulitt på toppen for å holde på fuktigheten. Jeg setter pluggene med tomatfrø i et minidrivhus på varmekablene på badet, og så snart spirene titter frem kommer de inn under vekstlys på det kjølige soverommet.

Etter hvert som de forkultiverte tomatplantene vokser seg ut av den lille potten sin, og kanskje ser litt lange og pinglete ut, så er det på tide å gi dem større vokseplass. Om du dekker stilken med jord opp til nederste bladfeste vil planten sette nye røtter og bli mer stødig og robust. Når plantene begynner å få litt størrelse egner melkekartonger seg ypperlig for ompotting; de opptar liten plass i vinduskarmen samtidig som de rommer ny jord opp til bladfestet. Klipp små hull i hjørnene for drenering, sett planten dypt nedi og fyll på med god og næringsrik jord langs stengelen.

Når faren for nattefrost er over og nattetemperaturen holder seg på over 10 grader er det tid for å plante ut tomatplantene dine. Jeg er ikke av de heldige som har drivhus, så mine tomater står på friland, i pallekarmer og i potter. Så langt det lar seg gjøre får de stå så lunt som mulig, gjerne inntil en solvegg i le for vinden.

Husk å herde dem for utelivet ved å la dem stå noen timer i skyggen utendørs i opptil en uke. Hvis du setter dem rett ut i direkte sollys vil de garantert bli solbrente.
Ranketomater må også, i motsetning til busktomater, bindes opp for ikke å knekke i vinden.

For å lykkes med tomater på friland kan det lønne seg å kjøpe hardføre sorter med ikke altfor lang modningstid. Sjansen for at små cherrytomater på busk rekker å modnes er også større enn for en stor bifftomat på ranke. Ventetiden fra en blomst springer ut til at tomaten er høsteklar kan føles veldig lang, og det er alltid en bekymring om de faktisk rekker å bli modne før dagene blir for korte og nettene for kalde. Og når man dyrker tomater på friland er man prisgitt varmer dager i langt større grad enn om man dyrker i drivhus.

Men ikke la deg stoppe av den grunn: min erfaring er at om du gir næring når plantene er sultne, vann når de er tørste, og været spiller noenlunde på lag, så vil de belønne deg med en stor avling! Løpet er likevel heller ikke kjørt om man står igjen med mengder av grønne tomater til høsten; enten kan man sylte dem i glass eller så kan man ta dem inn til ettermodning.

Selv om plantene bugner av umodne tomater på sensommeren, kan mye skje på kort tid dersom august byr på mye sol og varme.

Noen generelle tomattips:

• Jorden må holdes jevnt fuktig under spiring, men etterhvert som tomatplantene vokser til kan man godt holde litt igjen på vanningen. For mye vann kan føre til høyrere risiko for sykdom og mindre smakfulle tomater.
• Mens tomatplantene er små strør jeg epsonsalt rundt stilken for å stimulere for ekstra god vekst og næringsopptak
• Jeg strør også etter hvert bakepulver (natron) rundt stilkene for å få ekstra søte frukter og vanner med oppløst natron for å beskytte plantene mot sykdom.
• For å motvirke kalsiummangel og griffelråte blander jeg knust eggeskall inn i jorda.
• Tomatene elsker mye næring. Etterhvert som de vokser til vil de kanskje trenge litt ekstra gjødsel i tillegg til næringsrik kompostjord med mye organisk materiale- i alle fall om de står i krukker. Jeg gjødsler enten med Bokashi, neslevann, pelletert hønsegjødsel eller flytende økologisk tomatnæring.
• I tillegg dekker jeg jorden rundt plantene med gressavklipp for å hindre fordamping og tilføre ekstra næring til jorda.

Dersom alle disse tipsene høres overveldende og uoverkommelig ut, så kan jeg trøste deg med at man også kan få en fantastisk tomatavling kun ved å plante tomatene i god kompostjord og dekke jorden til med gressavklipp i ny og ne

Men om du fortsatt henger med og ikke har latt deg skremme av alle tomattipsene så langt, følger her også noen grep man kan gjøre for å fremme raskere modning og friske planter:

• Topp tomatplantene dine i august. Ved å klippe av toppen vil planten din bruker kreftene sine på å modne fruktene fremfor å fortsette å vokse oppover og produsere nye blomster. (Dette gjelder ikke for busktomater)
• Fjern tyvene. Når du fjerne de små sideskuddene begrenses bruk av næring på unødvendig vekst og bladverk.
• Klipp bort gule og syke blader. Blader som ikke ser grønne og friske ut har ingen funksjon for tomatplanten og skal fjernes.
• Fjern de nederste bladene. Dette er sykdomsforebyggende, da de fleste sykdommene som rammer tomatplantene kommer fra jorda.
• Tynn ut bladmengden. Bladene er viktige for fotosyntesen og sørger for at tomatene blir søte og gode. Likevel er det lurt å fjerne blader som skygger for tomatene mot slutten av sesongen, fordi dette gir raskere modning. Dessuten reduseres også sjansen for soppsykdommer når luftsirkulasjonen bedres av færre blader. Dette er særlig viktig mot slutten av august, fordi luften og kveldene er mer fuktige da.
• Fortsett å gjødsle. Mens stauder som skal forberede seg på overvintring ikke skal gjødsles mot slutten av sesongen, trenger vekstene i kjøkkenhagen næringstilskudd helt frem til målstreken.

Noen tips til høsting av tomater:

• Klem tomaten forsiktig mellom fingrene. Om den gir litt etter er den klar for å spises.
• Høst tomatrankene uansett om de er modne eller ikke når temperaturen på natta kryper ned mot 5 grader.
• Heng rankene opp eller legg dem på et brett.
• Tomatene trenger varme, og ikke lys, for å ettermodnes.
• Jo varmere tomatene får det, jo raskere går prosessen. Det kan derfor være lurt å legge noen tomater på et svalere sted slik at ikke alle blir modne helt samtidig.
• Kast de tomatene som ikke ser helt friske ut. Sjekk jevnlig at tomatene som ligger inne til modning ikke viser tegn til råte.

Personlig har jeg best erfaring med å ettermodne de tomatene som allerede viser noe tegn til modning, mens de helt grønne tomatene syltes i stedet.

Men frem til den tid krysser jeg fingrene for en fantastisk tomathøst hvor jeg kan nyte røde, gule, sorte, stripete, store og små tomater til frokost, lunsj og middag – og hvis jeg er ekstra heldig vil jeg i tillegg kunne koke, tørke, sylte og hermetisere de tomatene som jeg ikke rekker å spise.
Det er lov å drømme!

I dette innlegget henvender jeg meg først og fremst til nybegynnere i hagen som har lyst til å dyrke mer selv og som kanskje famler litt i starten av året: når skal jeg begynne og hva skal jeg begynne med?

DET ER NÅ DET BEGYNNER
Januar og februar er ikke nødvendigvis ventetid for oss hageentusiaster, men tid for å så de første frøene inne. Dette er litt avhengig av hvor du bor, selvsagt – men for de aller fleste er det mulig, kanskje også nødvendig, å starte med noen av vekstene allerede nå. Blomster, urter og grønnsaker krever ulik utviklingstid. Noen frø spirer nesten mens du ser på, mens andre bruker lang tid. Noen vekster skyter raskt i været, andre dveler ved pottekanten lenge. Noen bærer blomst tidlig, andre setter oss på pinebenken. Det er dette som er så morsomt! Ingen vekster oppfører seg likt, derfor krever de også ulik planlegging og ulikt stell.

FRØPOSENE gir oss veiledende tips om når vi kan for kultivere inne og når vi kan sette plantene ut. Eller når vi kan så direkte ute og når vi kan forvente blomstring eller innhøsting. Vi får gode generelle råd, likevel er det mange forhold som spiller inn. Hvor du bor i vårt langstrakte land spiller selvsagt rolle for dyrknings resultatet, solforhold har stor betydning, et drivhus gjør stor forskjell, en lun balkong eller terrasse er gull. Og det kommer også an hvor mye arbeid du vil legge i å dekke til vekster om natten og vil du bruke tid på å bære inn potter om det skulle komme en uventet kuldeperiode? Lurt å tenke gjennom. Hvis du drømmer om et drivhus, men ikke har råd akkurat nå, finnes det enkle mini varianter som fint kan brukes til å dyrke frem varme krevende vekster som agurk og tomat.

I JANUAR sår jeg paprika, chili, aubergine, artiskokk, purreløk, tomater (microbusker) inne. Dette er varmekrevende vekster med lang utviklingstid. Jeg sår også stemorsblomster og Verbena denne måneden. Stemorsblomster tåler som kjent litt kulde.
I februar er det fint å så løkvekster, kål og tomater inne. Jeg sår også salat, som jeg skal sette ut i drivhuset i mars. Les om utviklingstiden og regn ut når plantene skal settes ut i hagen. Kanskje skal du vente til mars med å så? Eller ja takk, begge deler? Så noen tomater i slutten av februar og noen i mars? Da får du erfaring og et sammenlikningsgrunnlag. Husk å merke plantene med dato.
Jeg foretrekker økologiske frø i hagen og det finnes et godt utvalg. Jeg bruker såjord og små potter, for eksempel 5x5cm. Det finnes også morsomme pluggbokser med små celler som tar liten plass. Så gjerne flere frø i hver potte. Spirene trives blant gode venner og de kan hjelpe hverandre med å suge opp vannet om det skulle bli litt for fuktig. Dessuten er spireprosenten sjelden 100%, så det er fint å ha litt å gå på. Purreløk kan sås tett. Jeg bruker beger det har vært druer eller jordbær i, som har hull på undersiden og jeg sår frøene ganske tett. Effektivt og plassparende. (I skrivende stund har jeg vært ute i drivhuset og hentet inn purre til middagen. Vi har spist purre fra fra egen hage fra august. De siste høstet jeg i november og siden har de stått i en bøtte med jord i drivhuset. Perfekt!)

TRENGER JEG 25 PAPRIKAPLANTER?
Vi blir så ivrige når vi får de nye frø posene i hånden at vi som nybegynnere vil dyrke MASSE og vi som har holdt på en stund glemmer garantert det vi sa i fjor: jeg skal dyrke litt mindre av hver sort. Lover. Det er ikke så mange som trenger, eller har plass til, 25 paprika planter! Frøene er så bittesmå, men plantene blir så kjempestore. Og, kanskje skal vi gjøre plass til noen andre planter også? Når plantene vokser og røttene kommer til syne under bunnen av potten, er det tid for å potte om til større potter og da kreves det mer plass.

Tips: planlegg hvor mange planter av hver sort du vil ha, og pluss på et par ekstra. Noe kan gå galt og det er også hyggelig å kunne gi bort en plante eller to.

Tips: når du sår bør du merke pottene med en gang. Vi tror vi husker, men vi glemmer! Du kan få kjøpt plante etiketter, eller klipp opp et yoghurt beger i passe remser. Skriv på navn på planten og dato.

MYKJE LYS OG MYKJE VARME (en stund)
Det er et par ting som må være på plass når vi begynner tidlig forkultur, og det gjelder hele landet. For at frøene skal spire, må de ha varme. Det gjelder de aller fleste frø. Og vi snakker om 20 – 25 grader. Vi kan plassere et minidrivhus på et gulv med varmekabler, det går fint, men det er mange som har feid opp jord, frø og små spirer etter at den firbente eller en av de tobente har lekt seg litt. Derfor er en varme matte designet for dette, er kanskje det beste. Pottene med frø settes i et minidrivhus eller på et brett under plast med lufthuller og plasseres på det varme gulvet eller på varmematten. Når frøene spirer, flyttes de til et svalere sted. 15-18 grader er helt fint. Og da skal pottene settes under lys.
For at de små spirene skal utvikle seg, må de ha lys, mye lys. Det holder ikke med vinduskarmen. Da vil plantene strekke seg og lete etter lyset og bli veldig tynne og gule. Skal vi dyrke inne i januar, februar og mars må vi ha tilleggslys. Det finnes mange varianter plantelys med stativ og oppheng som ikke tar stor plass. Vekstene skal stå under lys 12-16 timer i døgnet. Jeg slår av lyset om natten. Det finnes også timere.

HVA KAN GÅ GALT?
Stort sett går alt bra. Likevel, frø kan råtne eller de spirer bare ikke. Det kan skyldes for mye vann eller for lite vann. Her må man bare føle seg frem, passe på at jorden ikke tørker ut eller får for mye vann. Svinn må man regne med, det er bare å venne seg til det. Innimellom får vi besøk av innsekter når vi dyrker inne. Små flyvende duster som sørgemygg vil ned i jorden i pottene våre. Det finnes råd. Gule limfeller er effektive og det er biologisk plantevern som ikke skader vekstene.

DYRKE HELE ÅRET
Mange dyrker året rundt ute eller i drivhus med og uten varme. Det finnes en frø serie som inspirerer til å dyrke gjennom hele året. Den heter Så året rundt serien og inneholder blant annet frø til salat, spinat, sukkerert. Har du en pallekarm, en krukke eller et bed, kan du fjerne snøen, drysse frø (spinat for eksempel) på den frosne overflaten og strø litt tint jord over. Legg litt snø på toppen og dekk med et plast lokk eller en fiberduk. Når sola titter frem og jorden varmes opp, spirer frøene. Det samme kan gjøres i et drivhus i små potter, dyrknings bokser eller rett på jorden. Det er fantastisk når de første spirene og så de grønne bladene dukker opp. Det er mulig, det er morsomt og det er magisk!
Det er flere (også i nord) som starter dyrking i drivhus tidlig, uten oppvarming, men ved hjelp av en varm benk som kan bestå av halm, ull og hestemøkk.

TID FOR PLANLEGGING
Det heter at fantasien ikke setter grenser, og det gjelder absolutt her i hagen også. Nå i de første månedene i dette nye året kan vi planlegge hagen vår, tenke nytt, drømme, lage skisser. Noe av det morsomste med hagearbeid er at det finnes et hav av muligheter. Du kan lage klatrestativer til bønner og erter av småtrær, av bambus, av hampetau, av lister du finner i skjulet. Du kan lage bed i en skråning ved hjelp av flettede kvister. Du kan dyrke uten å grave, ved hjelp av nettopp no-dig metoden. Du kan lage høy bed, dyrke i potter og pallekarm, du kan lage trerammene enkelt selv om du har noe materiale på lur. Du kan plante grønnsaker, urter og blomster sammen. Det er så vakkert! Og nyttig. Fint for oss og fint for humler og bier. Og du kan utvide sesongen i begge ender! Prøv, test, eksperimenter!
Snøen ligger som et tykt teppe over hele hagen. Det er utrolig og litt uvirkelig at om ikke så veldig lenge skal det spire og gro, blomstre og bugne til glede og nytte i en lang ny hage sesong. Her inne titter de første spirene opp og lover og bekrefter at det er sant at våren kommer.
Nå kom jeg på at jeg skal sørge for en potte med erte skudd som kan pynte opp på tallerkenen.

Bordeauxvæske er et soppmiddel som før ble mye brukt mot sykdommer på frukttrær, bærbusker, grønnsaker og potet.

Bordeauxvæske ble første gang laget i 1882 i Bordeaux i Frankrike som middel mot vinskimmelen. Væsken lages av kobbersulfat (blåstein), brent kalk og vann, vanligvis i forholdet 1:1:100. Hvis det brukes natriumkarbonat i stedet for kalk blir blandingen kalt burgundervæske, som stort sett har samme virkning. Væsken er ikke holdbar og må brukes straks den er tillaget.

Nå er bordeauxvæske erstattet av kobberoksyklorid, men fordi kobber lett kan gi sviskader på de plantene som sprøytes, særlig ved bruk i kjølig vær, er denne typen midler erstattet av nye, skånsommere og langt mer effektive soppmiddel.

^{Kilde: Store norske leksikon}

Hovedbruksområder:

• I tillegg til å kontrollere soppinfeksjoner på vindruer, brukes miksturen også bredt for å bekjempe potetblæreskurv, ferskenbladkrøll og epleskurv. Selv om den kan være skadelig for miljøet, tillater noen tilhengere av økologisk landbruk bruk av Bordeaux-mikstur, og den brukes derfor ofte av økologiske hagebrukere i visse deler av verden.
• På grunn av at kobberionene bygger seg opp i jorden, fører kontinuerlig bruk til forurensning av tungmetaller. Kobber akkumuleres også i organismer. Derfor er bruken av Bordeaux-mikstur ulovlig i de fleste EU-land, bortsett fra Kypros, Hellas, Ungarn, Italia, Malta, Portugal, Romania og Slovenia.

Virkemåte:

• Bordeaux-mikstur oppnår sin effekt ved hjelp av kobberionene (Cu²⁺) i blandingen. Disse ionene påvirker enzymer i soppsporer slik at sporenes spiring forhindres. Dette betyr at Bordeaux-mikstur må brukes forebyggende før soppen har etablert seg.
• God dekning av plantene med sprøyting er nødvendig. Bordeaux-sprayen fester seg godt til planten selv under regn, men over tid vaskes den bort av nedbør. I praksis påføres den vanligvis bare én gang i året, om vinteren.

^{Kilde: Wikipedia}

Epsom Salt – MgSO4 – Bittersalt

har mange bruksområder. Saltet er genialt og bruke i hagen, da det senker pH i jorden, du kan også ha litt oppi vannings kanna. Magnesiumsulfat er også kjent for sin myk gjørende effekt på eksem plaget hud og dens muskel avslappende og rensende effekt. Ett rent naturlig mineral uten tilsetningsstoffer.

Magnesiumsulfat sine spesielle egenskaper har vært kjent i mange år, og saltet brukes i dag av personer med muskelsmerter og hud problemer. Epsom salt eller bitter salt som det også kalles ble først fremstilt 1695 av mineralvann fra Epsom i England. Derfor kalles det ofte engelsk salt eller epsomsalt. Det løser seg lett i vann med bitter smak. Saltet er stabilt i fuktig luft – i tørr luft forvitrer det under delvis avgivelse av krystallvann.

Magnesiumsulfat anvendes som tilsetningsstoff til bomull og silke, til impregnering av tekstiler for å gjøre dem ildsikre, ved garving av lær, i sement- og keramisk industri, for fremstilling av mineralvann, i badesalt, i avføringsmidler, i kraftfôr og fôr gjær, som fyllstoff for papir, som beise middel i fargerier, som supplement til planter, ja listen er endeløs!
(Magnesiumsulfat MgSO4 – E-518)

Hvordan kan jeg heve eller senke pH?

Mange gartnere har problemer med pH i jordsmonnet. En høy pH kan låse ute nødvendige næringsstoffer og etterligne andre problemer som Fe og Mg mangler. Den største feilen nye dyrkere gjør er å prøve og justere problemer for raskt. Det første trinnet i å avgjøre om den er for høy. Det virkelige problemet, er å få tak i en god tester.

Surhet eller alkalitet i jorda er målt i pH (potensielle hydrogen-ioner). I utgangspunktet er det et mål for mengden av kalk (kalsium) som finnes i jord, og den type jord som du har. Jord med en enheter lavere enn 7,0 er en sur jord, og med enheter høyere enn 7,0 er ansett å være alkalisk. En enhet på 7,0 er nøytralt.

Når du har fått avklart enheter i jordsmonnet med en god tester kan du gå i gang og gjøre justeringer hvis det er nødvendig for å imøtekomme plantene dine ved hjelp av billige materialer som vanligvis er lett tilgjengelige. Juster enheter i jorda sakte over flere dager, og sjekk ofte. Radikale endringer i verdien kan føre til osmotisk sjokk og skade på røttene.

Det er generelt lettere å gjøre jord mer basisk enn det er å gjøre den mer sur. Tilsetting av kalk, benmel, knust marmor, eller skjell sand vil bidra til å heve pH’ n i jorda.

• I jord: brukes dolomitt kalkstein eller små mengder av hybridisert kalk.
• I hydroponikk brukes kaliumsilikat.
• I biophonic / hydro-organics: brukes små mengder natriumbikarbonat eller kalk.

Hvis du må ha jorda mer sur så kan du bruke sagflis, kompostert løv, flis eller torvmose for å nevne noen i den vegetative fasen og beinmel er ett godt alternativ under blomstring.

• I hydroponikk brukes salpetersyre i den vegetative fasen og fosforsyre under blomstring.

Dolomitt kalk har vært en nyttig pH stabilisator i mange år, siden den har en nøytral pH på 7. En Blander da tørr jord og kalk godt sammen og gir så blandingen en god vanning, la det få sitte litt slik at vannet har mulighet til å trekke godt inn i jorden, gi deretter blandingen en virkelig god omvelting / blanding.
En god måten er å blande dolomitt kalk inn i miksen før planting.

Fin dolomitt kalk vil bidra til stabil pH, men hvis pH’ n likevel blir ustabil, så kan du bruke hybridiserte dolomitt kalk. Ha da litt hydrert kalk i lunkent vann og gi miksen en god omrøring og vann plantene dine med løsningen og pH’ n bør falle eller stige tilbake til 7

Kalk av kalkstein har også høyt innhold av to andre sekundære næringsstoffer som ofte blir oversett ved gjødsling; magnesium (Mg) og Kalsium (Ca).