Tips til å dyrke salat

Dyrke salat

Hvis du er nybegynner og har lyst til å kaste deg ut i hagearbeid og dyrke noe spiselig, er salat en av vekstene jeg anbefaler deg å begynne med. Det er enkelt å dyrke salat, og det er fantastisk å bare gå noen meter for å høste sprø og lekker salat du har dyrket selv! Salat passer til nesten all type mat. Salat er enkelt å tilberede, og det er mange grønnsaker og urter vi kan blande i salaten.

Salat kan dyrkes ute eller inne i potte, i pallekarm eller i bed over en lang sesong. Salatfrø er billig. Det er mange frø i hver pose. Det finnes mange forskjellige sorter salatfrø (og mange økologiske), som gjør dyrkingen ekstra morsom. Når du dyrker salat selv, vet du hva du spiser.

Det er lett å dyrke salat

Salat er en av de spiselige vekstene som det er lettest å lykkes med. Frøene spirer raskt, planten vokser raskt, og etter bare noen uker kan vi plukke de første bladene og ha litt grønt tilbehør til middagen. Likevel er det noen ting som det er viktig å være klar over for å lykkes. Her kommer jeg med noen tips – etter å ha dyrket salat i mange år.

Dyrke salat – sortsvalg

Det første som er lurt å tenke gjennom, er hva slags salat du vil dyrke. Enkelt forklart kan vi dele inn salatsortene i hodesalat, bladsalat/plukksalat (kutt og kom igjen salat), hjertesalat og ruccola. Hodesalat krever mer plass og har litt lengre utviklingstid enn bladsalat/plukksalat. Hjertesalat danner hoder, men kan høstes mens de er ganske små.

Ruccola er egentlig ikke en salat, men en type kål. Den kalles også for sennepskål. Bladsalat kan dyrkes tett, for eksempel i en stor potte eller verandakasse i plast. Slik kan du få mye salat på liten plass. Hodesalat egner seg best i bed, men kan også dyrkes i potter. Hvis du er nybegynner, anbefaler jeg at du starter med å dyrke bladsalat/plukksalat. Det finnes mange typer bladsalat i mange forskjellige fargenyanser, fra dyp rød til lys grønn. I en potte er det veldig vakkert med flere typer salat i flere farger.

Dyrke salat – så frø

Noen hagesentre tilbyr salat i små pluggbrett. Det er en fin start om du ikke vil eller har anledning til å så selv. Du kan sette de små vekstene rett på voksestedet, og noe av jobben er allerede gjort. Skal du dyrke fra frø, kan det gjøres ved enten å så frø direkte på vokseplassen eller ved å forkultivere. Jeg foretrekker å forkultivere uansett når på året jeg sår.

På vinteren og våren forkultiverer jeg inne under vekstlys. På sommeren forkultiverer jeg ute eller i drivhuset, litt avhengig av temperatur. Er det veldig varmt, velger jeg et skyggefullt sted til spirene. Grunnen til at jeg forkultiverer er at jeg opplever å ha bedre kontroll. Snegler elsker de små spirene. Når jeg planter ut litt større vekster, vil jeg stort sett vinne over sneglene. Stort sett.

En liten pluggboks med 49 celler er fin til forkultivering av salat. Boksen har lokk og tar liten plass (20x22x15cm). 49 celler kan gi 49 salathoder/bladsalat, men det er nok i meste laget for de fleste. Da er det bare å så andre vekster i samme boks eller bare bruke noen av cellene. Jeg bruker såjord når jeg sår i pluggbrett.

Såjord er fattig på næringsstoffer, lett og ofte sandholdig, og passer til små frø. Hvis du bruker vanlig plantejord, pass på å bearbeide jorda med fingrene slik at det ikke finnes klumper. Trykk jorda godt ned i pluggene, vann godt og legg frøene oppå jorda og trykk dem lett ned. Strø litt jord over. Frøene kan også dekkes med et tynt lag Vermiculite. Dette er et miljøvennlig materiale som gjør at jorda holder på fuktigheten.

Hvis du velger å så direkte på voksestedet, anbefaler jeg at du vanner jorda først slik at frøene ikke flyter rundt. Du kan enten så ett og ett frø i den avstanden du vil ha plantene (og satse på at alle spirer), eller du kan så bredt, det vil si å så mange frø og tynne i etterkant. Tynning av salat må skje skånsomt. Røttene er tynne og vikler seg ofte i hverandre. Noen klipper av overflødige spirer for ikke å forstyrre røttene. Salatfrø spirer raskt, det går bare noen få dager før de små spirene titter opp. Det at det går så fort, er en av grunnene til at det er så morsomt å dyrke salat.

Dyrke salat – plassering og stell

Salat kan dyrkes på mange måter. Du kan dyrke i bed eller pallekarm og sørge for god og “riktig” avstand mellom plantene. Eller du kan velge å dyrke i potter, kasser, krukker og baljer – hva du måtte ha for hånden. Husk bare på drenering. Det må være hull i bunnen på pottene. Bladsalat kan settes tett. Hvis du dyrker på en balkong eller terrasse, er dette ideelt. På vinter, vår og høst settes salaten et solrikt sted, mens midt på sommeren (hvis det er varmt der du bor) bør salaten dyrkes i halvskygge.

Salaten trenger god drenert jord, ikke for tung. Å skape god og næringsrik jord skjer over tid ved at vi tilfører jorda organisk materiale som egenprodusert kompost, planterester, husdyrgjødsel, bokashi og gressklipp. Alle har ikke tilgang til dette materialet, og det handler også om tid og lyst. Det finnes god jord å få kjøpt.

Hvis du skal dyrke i potter og opplever at jorda er litt tung, kan du blande inn et naturlig middel som heter Perlite. Det hjelper på jordstrukturen og gir røttene rom til å utvikle seg. Salaten trenger næring. Du kan vanne med neslevann eller annen selvprodusert organisk gjødsel. Velger du en enklere variant, finnes det miljøvennlig gjødsel å få kjøpt.

For at salaten skal trives, må den ha jevn tilgang på vann. Som alltid: vanne, men ikke for mye. Hvis planten får for mye vann, kan de små røttene råtne. Med for lite vann kan salaten visne bort. I tørkeperioder har salaten lett for å bli bitter. Den blir rett og slett stresset. For å holde på fuktigheten er det en fin ting å lage et jorddekke slik at jorda ikke blir utsatt for voldsom varme. Gressklipp er et fint jorddekke.

Og så er det selvfølgelig viktig å luke. Salatrøttene er nokså tynne og trenger ingen utfordrere i form av ugress. Bort med det! Salat som gror sakte, kan bli bitter. Hva kan gjøres for å unngå det? Rett og slett sørge for at vekstene har det bra, strekker seg og produserer! God jord, riktig plassering, litt ekstra næring, passe med vann, bort med ugress – og vips: masse grønt en lang sesong!

For å ha tilgang på salat vår, sommer, høst og tidlig vinter, anbefaler jeg at du sår ny salat hver 14. dag. Det høres jo litt voldsomt ut, men det blir fort en rutine, og det tar ikke så mye tid. Så litt mer enn du trenger for å ha planter i beredskap om fiendene (snegler, bladlus og salatrotlus) angriper planten. Snegler kan være et problem, men det finnes råd.

Sneglejakt på kvelden er effektivt, men det kan ta litt tid. Det kan være fornuftig å investere i kobbertape hvis du dyrker på et begrenset område som i en pallekarm. Kobbertapen gir sneglen et lite støt, og den slimete skapningen vender seg bort fra området. Bladlus er det mulig å hanskes med. Det går fint å skylle lusa vekk eller børste dem av bladene med fingeren. Salatrotlus er det verre med, for den ødelegger roten, men litt svinn er helt naturlig.

Dyrke salat – høste

Hvis du dyrker hodesalat, må du vente til hodet er dannet, men ikke vent for lenge. Pass på at den ikke går i blomst. Salat som går i blomst flyttes til komposten. Bladsalat/plukksalat er topp å dyrke fordi bladene kan høstes fortløpende. Det er best å plukke salaten på morgenen før det blir for varmt. Plukk de nederste bladene (de eldste og største) først. Og det vil komme nye blader! Og nye! Planten holder seg ung og frisk og blir ikke bitter – på lenge.

Denne metoden (kutt og kom igjen) fungerer veldig bra fordi vi kan høste salat tidlig i sesongen og alltid ha noe grønt på tallerkenen, selv om vi bare dyrker i et par potter. Og vi trenger ikke vente på at et helt salathode er høsteklart. Det er også mulig å skjære av hele toppen på en ung salatplante, la det være igjen ca. 5 cm og det vil vokse ut nye blader. Hvis salaten ikke skal brukes med en gang etter høsting, kan den skylles og tørkes litt og legges i en plastpose i kjøleskapet. Bladene holder seg friske og sprø i flere dager.

Dyrke salat – året rundt

Salat er en av grønnsakene vi kan dyrke nær sagt året rundt. Mange salatsorter tåler kulde og til og med frost. Så her er det bare å leke seg og eksperimentere. Det finnes også vintersalat og “baby leaf”, små blader som egner seg for å dyrke inne på vinteren. Salat spirer ved 5 grader, så vi kan starte vårsesongen tidlig og få en lang salatsesong. Vår og høst er bladgrønnsakenes glansperiode. Midt på sommeren, hvis det er veldig varmt opplever vi noen utfordringer. For det første spirer ikke salaten hvis det er over 20 grader, så derfor må vi sørge for et svalt sted til forkultivering.

Ved direktesåing kan vi skape skygge ved for eksempel å henge opp en duk ved hjelp av bambusstenger. Når salaten har spirt er det viktig å holde jorden jevnt fuktig, skape halvskygge eller rett og slett flytte salaten (hvis det dyrkes i en ikke for tung potte) til et skyggefullt sted på den varmeste tiden av dagen. Hvis salaten står i bed eller pallekarm, kan andre vekster sørge for sval halvskygge.

Med “sydentemperaturer” går salaten raskere i blomst og blir uspiselig. Den kan også bli bitter uten å gå i blomst. Salaten kan bli slapp, dvask og bleik og lite tiltalene. Eller motsatt: stiv, hard og bitter. Plantene trenger også mer vann i varme perioder og her kan det lett glippe.

I varme perioder har jeg lykkes godt med Romano salat, f.eks. Little Gem. (Den trives også i kulde). Little Gem danner små fine hoder (hjertesalat) og kan høstes når de er ganske små. Jeg opplever at denne salattypen absolutt tåler varme, men jeg setter den i halvskygge når det er på det varmeste. Denne salattypen går sent i blomst og beholder den friske grønnfargen og de sprø bladene.

Jeg vet at andre har en litt annen erfaring, men sånn er det ofte. Det kan være tilfeldigheter og ting vi ikke tenker på eller registrerer, som kan gjøre utslag. Uansett, jeg har aldri opplevd å være uten frisk og sprø salat, selv i en veldig varm juli. Det er bare å gjøre det beste. Skape skygge, vanne og regne med litt svinn! Og spise salat hele tiden, så den ikke rekker å gå i blomst. Stafettpinnen er gitt! Lykke til med å dyrke salat.