Vårens vakreste eventyr (noen av dem)

Det er mars, våren er her! Naturen nøler ikke. Det gjør ikke vi heller. For oss som dyrker noe spiselig, eller som dyrker blomster, eller begge deler – mars er en travel måned. En av vårens store gleder er å planlegge, drømme og fantasere om noe nytt, noe større (eller mindre!), noe enda morsommere og enda vakrere enn forrige sesong. Og tiden går så fort! Likevel, vi har bedre tid enn vi tror, men det er lurt å legge noen planer.

Når skal (kan) jeg plante ut vekstene mine? Når er gjennomsnittlig siste frostnatt i mitt distrikt? Hva kan jeg så direkte? Hva skal jeg så i flere omganger? Skal det kjøpes frø, er det greit å gå gjennom beholdningen og lage en liste FØR man bestiller vårens frø. Det er smart å bruke litt tid på bestillingen. Er dette en tidlig sort? Hvor høy blir planten? Krever den spesielle vekstforhold? Passer den i mitt klima?

Selv om det er vår, mange steder, er det også litt vinter. Om det er varmt i sola, kan det komme kalde netter, flere grader minus. Og snø! Forferdelig å tenke på, men en realitet mange steder. Men som sagt: naturen nøler ikke. Knopper, skudd, spirer, noe grønt titter frem og lover sommer.

I min hage, i mine planer og i min fantasi er det mange “vårens vakreste eventyr”. Jeg vil dele noen av dem med dere.

1. Så i kaldt drivhus
2. Prøve noe jeg aldri har gjort før
3. Fransk Estragon – et nytt bekjentskap, som blir et varig vennskap
4. Et espalier med hengende tomater
5. Kompost!

Så i kaldt drivhus om våren

En stor glede på våren er å så tidlig og tøye grensene. Jeg sår inne under ekstra belysning fra januar, men også ute er det mulig å starte mens det ennå er tidlig på våren. Det er grønnsaker og vekster som tåler lave temperaturer. Dette gir mange muligheter. Med en gang sola og litt varme kommer, vil frøene spire, vokse og til slutt gi tidlig avling. Jeg har startet våren litt i drivhuset.

Det er kaldt om natten, men da dekker jeg til spirene med en fiberduk. Vet ikke om det er nødvendig, men for sikkerhets skyld. Jeg har en liten kompost i et hjørne i drivhuset (det kommer jeg tilbake til litt lenger ned) og oppå den er det ganske varmt og der har jeg plassert et par spirebrett og en balje med spiseklar salat. Jeg har god erfaring med å så salat, spinat, grønnkål, erter og reddiker tidlig i kaldt drivhus. 

Å forskuttere, lure alt og alle og plukke inn salat og reddiker i mars, april og mai er rett og slett fantastisk. Det som står på frøposene er greit, riktig, safe og ordentlig, MEN det er mye som kan utfordres og eksperimenteres med.

Prøve noe jeg aldri har gjort før

Hver sesong utfordrer jeg meg selv. Prøv noe nytt! I fjor dyrket jeg rosenkål fra frø. Resultatet ble bra, men jeg kunne utnyttet plassen bedre. Rosenkålen kan stå tettere enn 50-60 cm mellom plantene, som anbefalt. 40? Det prøver jeg i år. Noe av avlingen gikk tapt fordi jeg høstet for sent. Store svingninger i temperaturen fra kaldt til varmt sent i sesongen ga plantene en knekk. Tror jeg.

Nytt prosjekt denne våren: plante bondebønner (hestebønner) sammen med tidlig potet. Det har jeg hørt andre har lykkes med. Disse to plantene passer sammen. Potetene brer seg utover, mens bondebønnene vokser oppover og krever liten plass under jorda. Bondebønnene samler opp nitrogen fra lufta og deler raust med potetene. Gode naboer! Tips: Jeg forkultiverer bondebønnene om våren i doruller. Veldig praktisk. Spirene vokser raskt og hele rullen plasseres i jorda (vinn-vinn: meitemarken elsker papp).

Bondebønner er en av mine luksus-favoritter. Luksus fordi det skal litt til for å få en stor avling på begrenset plass. Belgene er kraftige, men vi fjerner dem og det ytterste skallet på bønnen. Dermed blir det ikke så mye igjen. Dampes lett med litt smør, salt og pepper og brukes som tilbehør til hva som helst. Veldig smakfullt.

Det andre nye denne våren er at jeg har sådd sitrongress (såtid: februar-april, så det er fremdeles tid) og jeg er veldig spent på om jeg lykkes. Sitrongresset brukes i asiatisk-inspirerte gryter og supper. Dette kan jeg ingen ting om, men har lyst til å prøve.

Fransk Estragon – et nytt bekjentskap, som blir et varig vennskap

For en tid tilbake leste jeg en oppskrift på en rett med kylling. Hellstrøm anbefalte estragon sammen med kylling. Fint, estragon hadde jeg i urtehagen. Russisk estragon. Smakte greit sammen med kyllingen, men ikke mer enn det. SÅ, i fjor sommer fikk jeg en potte med fransk estragon av en nabo, og la noen fine kvaster i en form med kylling, paprika, gulrøtter, løk, hvitløk og persille. Etter denne smaksopplevelsen – ingen kylling uten fransk estragon!

Jeg plantet urten i krydderhagen og den spredde seg raskt og ble brukt frisk gjennom hele sommeren og tørket og fryst gjennom vinteren. Neste sesong blir det bare tørking, ikke nedfrysing. Smaken holder seg veldig godt og et lite glass med tørket estragon holder lenge. Anbefales!

I dag så jeg visne blader og tørre kvister på planten og ble litt trist. Kanskje den ikke hadde klart den kalde vinteren? Timian ved siden av var grønn, blank og frisk. Men så oppdaget jeg noen veldig små skudd tett inntil de tørre kvistene. De kommer! Nei, naturen nøler ikke. Det blir fransk estragon denne våren også.

Et espalier med hengende tomater

De fleste sår tomater i slutten av februar/begynnelsen av mars. Men det er fullt mulig å så senere også, eller kjøpe planter, hvis man ikke har tid, plass eller lyst til å så selv.

Nå, i begynnelsen av mars, har jeg sådd flere små tomater (fire forskjellige sorter Cherry), som blir høye (2 meter?) og antakelig frodige med masse sukkertøy i form av tomater. Jeg har en plan. Jeg ser for meg et espalier, frittstående, med BARE disse tomatene, som bugner over hele espalieret. Det skal plasseres rett ved et spisebord, slik at gjestene nærmest kan gripe etter tomatene til salaten.

Nå gjenstår noen ting. Frøene må spire og plantene vokse seg sterke. Så må jeg lage espalieret. Bambus? Stokker? Listverk? En kombinasjon? Jeg må få det godt festet i bakken. Og så må værgudene spille på lag med tomatene. Tomater på friland krever sol og varme. Ikke for mye regn. Men jeg har trua. Dette blir bra!

Kompost!

Et av mine vakreste eventyr, året rundt, er å lage kompost. Det gir en god følelse å utvikle fin jord rik på næring. Sen vår, sommer og høst går dette veldig greit. Da er det rik tilgang på organisk materiale: løv, gressklipp (ikke for mye, det blir kliss), ugress, egnet kjøkkenavfall og planterester. Med et par, tre binger er det mulig å produsere masse kompost på relativt kort tid. Og gratis! Litt tyngre er det på vinteren, særlig i kalde strøk med mye snø. Da kan veien til kompostbingen være lang og sjelden i bruk. Og det som måtte være av påbegynt kompost fryser og det skjer ingenting på veldig lenge.

Derfor- for et par år siden “snekret” jeg en binge til kompost som jeg plasserte i kaldt drivhus. Jeg brukte noen planker, en del av en gammel pall, hønsenetting og papp. Ikke vakkert, men bingen skal demonteres og stues vekk for å gjøre plass til alt det vakre så snart våren er et faktum. Og så blir den satt opp igjen på samme plassen når vinteren kommer. Bingen er omtrent 75×75 cm. Dette er blitt min vinter- og vårkompost.

I hele vinter har jeg lagt nytt avfall fra kjøkkenet på toppen av komposten. Kaffegrut, bananskall, avskjær fra grønnsaker, eggeskall. Ikke en fyrstikk eller tannpirker går i søpla, men rett i komposten. Jeg har en sekk med løv som jeg dekker avfallet med. OBS! Jeg er nøye med å ikke legge ned materiale som kan tiltrekke seg rotter og andre som ikke er ønsket.

I dag tidlig var det minus 3 grader i lufta og, hold dere fast, 59 grader i komposten! 59 grader i begynnelsen av mars. Se bilde som bevismateriale. Dette blir det jord av! Og hvilken jord! Og ganske raskt! Når jeg demonterer bingen om noen uker, vil avfallet allerede likne på noe som kan brukes, om et par måneder, kanskje.

Hvis du er glad i å kompostere, anbefaler jeg at du skaffer deg et termometer beregnet på å måle temperaturen i jorda.  Å oppnå 60 grader er fullt mulig. Det sies at ugress dør ved 55 grader. For å oppnå høy temperatur er det viktig med en god miks av karbon og nitrogen (brunt og grønt).  OBS! I denne forbindelse er kaffegrut GRØNT. Jord blir det til slutt, uansett. Vi kjenner jo til komposter av bare løv. Treflis blir også til jord. Det tar bare lengre tid.

Noe av gleden ved å kompostere er at nesten alt i hagen kan brukes, gjenvinnes og gi nytt liv.

God frodig vår!