Tomater + sommer = sant!

Drømmer du om å fråtse i solmodne og selvdyrka tomater til sommeren?
Tenker du at å rusle ut i hagen og høste kjøttfulle bifftomater eller sødmefulle cherrytomater må være toppen av lykke? Nesten uansett hvor stor og omfangsrik tomatdrømmen din er, så kan den realiseres – selv uten drivhus. Første steg er å få tomatfrøene i jorda.

Mars er den beste måneden for å så tomatplanter. Om du ikke har anledning til å gi spirene ekstra vekstlys bør du vente mot slutten av mars med å så. Siden tomatfrø er spirevillige og plantene er næringskrevende trenger du ikke næringsfattig såjord Men jeg pleier alltid å blande perlitt inn i jorda for en luftigere struktur og å strø vermikulitt på toppen for å holde på fuktigheten. Jeg setter pluggene med tomatfrø i et minidrivhus på varmekablene på badet, og så snart spirene titter frem kommer de inn under vekstlys på det kjølige soverommet.

Etter hvert som de forkultiverte tomatplantene vokser seg ut av den lille potten sin, og kanskje ser litt lange og pinglete ut, så er det på tide å gi dem større vokseplass. Om du dekker stilken med jord opp til nederste bladfeste vil planten sette nye røtter og bli mer stødig og robust. Når plantene begynner å få litt størrelse egner melkekartonger seg ypperlig for ompotting; de opptar liten plass i vinduskarmen samtidig som de rommer ny jord opp til bladfestet. Klipp små hull i hjørnene for drenering, sett planten dypt nedi og fyll på med god og næringsrik jord langs stengelen.

Når faren for nattefrost er over og nattetemperaturen holder seg på over 10 grader er det tid for å plante ut tomatplantene dine. Jeg er ikke av de heldige som har drivhus, så mine tomater står på friland, i pallekarmer og i potter. Så langt det lar seg gjøre får de stå så lunt som mulig, gjerne inntil en solvegg i le for vinden.

Husk å herde dem for utelivet ved å la dem stå noen timer i skyggen utendørs i opptil en uke. Hvis du setter dem rett ut i direkte sollys vil de garantert bli solbrente.
Ranketomater må også, i motsetning til busktomater, bindes opp for ikke å knekke i vinden.

For å lykkes med tomater på friland kan det lønne seg å kjøpe hardføre sorter med ikke altfor lang modningstid. Sjansen for at små cherrytomater på busk rekker å modnes er også større enn for en stor bifftomat på ranke. Ventetiden fra en blomst springer ut til at tomaten er høsteklar kan føles veldig lang, og det er alltid en bekymring om de faktisk rekker å bli modne før dagene blir for korte og nettene for kalde. Og når man dyrker tomater på friland er man prisgitt varmer dager i langt større grad enn om man dyrker i drivhus.

Men ikke la deg stoppe av den grunn: min erfaring er at om du gir næring når plantene er sultne, vann når de er tørste, og været spiller noenlunde på lag, så vil de belønne deg med en stor avling! Løpet er likevel heller ikke kjørt om man står igjen med mengder av grønne tomater til høsten; enten kan man sylte dem i glass eller så kan man ta dem inn til ettermodning.

Selv om plantene bugner av umodne tomater på sensommeren, kan mye skje på kort tid dersom august byr på mye sol og varme.

Noen generelle tomattips:

• Jorden må holdes jevnt fuktig under spiring, men etterhvert som tomatplantene vokser til kan man godt holde litt igjen på vanningen. For mye vann kan føre til høyrere risiko for sykdom og mindre smakfulle tomater.
• Mens tomatplantene er små strør jeg epsonsalt rundt stilken for å stimulere for ekstra god vekst og næringsopptak
• Jeg strør også etter hvert bakepulver (natron) rundt stilkene for å få ekstra søte frukter og vanner med oppløst natron for å beskytte plantene mot sykdom.
• For å motvirke kalsiummangel og griffelråte blander jeg knust eggeskall inn i jorda.
• Tomatene elsker mye næring. Etterhvert som de vokser til vil de kanskje trenge litt ekstra gjødsel i tillegg til næringsrik kompostjord med mye organisk materiale- i alle fall om de står i krukker. Jeg gjødsler enten med Bokashi, neslevann, pelletert hønsegjødsel eller flytende økologisk tomatnæring.
• I tillegg dekker jeg jorden rundt plantene med gressavklipp for å hindre fordamping og tilføre ekstra næring til jorda.

Dersom alle disse tipsene høres overveldende og uoverkommelig ut, så kan jeg trøste deg med at man også kan få en fantastisk tomatavling kun ved å plante tomatene i god kompostjord og dekke jorden til med gressavklipp i ny og ne

Men om du fortsatt henger med og ikke har latt deg skremme av alle tomattipsene så langt, følger her også noen grep man kan gjøre for å fremme raskere modning og friske planter:

• Topp tomatplantene dine i august. Ved å klippe av toppen vil planten din bruker kreftene sine på å modne fruktene fremfor å fortsette å vokse oppover og produsere nye blomster. (Dette gjelder ikke for busktomater)
• Fjern tyvene. Når du fjerne de små sideskuddene begrenses bruk av næring på unødvendig vekst og bladverk.
• Klipp bort gule og syke blader. Blader som ikke ser grønne og friske ut har ingen funksjon for tomatplanten og skal fjernes.
• Fjern de nederste bladene. Dette er sykdomsforebyggende, da de fleste sykdommene som rammer tomatplantene kommer fra jorda.
• Tynn ut bladmengden. Bladene er viktige for fotosyntesen og sørger for at tomatene blir søte og gode. Likevel er det lurt å fjerne blader som skygger for tomatene mot slutten av sesongen, fordi dette gir raskere modning. Dessuten reduseres også sjansen for soppsykdommer når luftsirkulasjonen bedres av færre blader. Dette er særlig viktig mot slutten av august, fordi luften og kveldene er mer fuktige da.
• Fortsett å gjødsle. Mens stauder som skal forberede seg på overvintring ikke skal gjødsles mot slutten av sesongen, trenger vekstene i kjøkkenhagen næringstilskudd helt frem til målstreken.

Noen tips til høsting av tomater:

• Klem tomaten forsiktig mellom fingrene. Om den gir litt etter er den klar for å spises.
• Høst tomatrankene uansett om de er modne eller ikke når temperaturen på natta kryper ned mot 5 grader.
• Heng rankene opp eller legg dem på et brett.
• Tomatene trenger varme, og ikke lys, for å ettermodnes.
• Jo varmere tomatene får det, jo raskere går prosessen. Det kan derfor være lurt å legge noen tomater på et svalere sted slik at ikke alle blir modne helt samtidig.
• Kast de tomatene som ikke ser helt friske ut. Sjekk jevnlig at tomatene som ligger inne til modning ikke viser tegn til råte.

Personlig har jeg best erfaring med å ettermodne de tomatene som allerede viser noe tegn til modning, mens de helt grønne tomatene syltes i stedet.

Men frem til den tid krysser jeg fingrene for en fantastisk tomathøst hvor jeg kan nyte røde, gule, sorte, stripete, store og små tomater til frokost, lunsj og middag – og hvis jeg er ekstra heldig vil jeg i tillegg kunne koke, tørke, sylte og hermetisere de tomatene som jeg ikke rekker å spise.
Det er lov å drømme!