100% Norsk nettbutikk

Mat fra egen hage og blomster fra frø til vase!

I dette innlegget henvender jeg meg først og fremst til nybegynnere i hagen som har lyst til å dyrke mer selv og som kanskje famler litt i starten av året: når skal jeg begynne og hva skal jeg begynne med?

DET ER NÅ DET BEGYNNER
Januar og februar er ikke nødvendigvis ventetid for oss hageentusiaster, men tid for å så de første frøene inne. Dette er litt avhengig av hvor du bor, selvsagt – men for de aller fleste er det mulig, kanskje også nødvendig, å starte med noen av vekstene allerede nå. Blomster, urter og grønnsaker krever ulik utviklingstid. Noen frø spirer nesten mens du ser på, mens andre bruker lang tid. Noen vekster skyter raskt i været, andre dveler ved pottekanten lenge. Noen bærer blomst tidlig, andre setter oss på pinebenken. Det er dette som er så morsomt! Ingen vekster oppfører seg likt, derfor krever de også ulik planlegging og ulikt stell.

FRØPOSENE gir oss veiledende tips om når vi kan for kultivere inne og når vi kan sette plantene ut. Eller når vi kan så direkte ute og når vi kan forvente blomstring eller innhøsting. Vi får gode generelle råd, likevel er det mange forhold som spiller inn. Hvor du bor i vårt langstrakte land spiller selvsagt rolle for dyrknings resultatet, solforhold har stor betydning, et drivhus gjør stor forskjell, en lun balkong eller terrasse er gull. Og det kommer også an hvor mye arbeid du vil legge i å dekke til vekster om natten og vil du bruke tid på å bære inn potter om det skulle komme en uventet kuldeperiode? Lurt å tenke gjennom. Hvis du drømmer om et drivhus, men ikke har råd akkurat nå, finnes det enkle mini varianter som fint kan brukes til å dyrke frem varme krevende vekster som agurk og tomat.

I JANUAR sår jeg paprika, chili, aubergine, artiskokk, purreløk, tomater (microbusker) inne. Dette er varmekrevende vekster med lang utviklingstid. Jeg sår også stemorsblomster og Verbena denne måneden. Stemorsblomster tåler som kjent litt kulde.
I februar er det fint å så løkvekster, kål og tomater inne. Jeg sår også salat, som jeg skal sette ut i drivhuset i mars. Les om utviklingstiden og regn ut når plantene skal settes ut i hagen. Kanskje skal du vente til mars med å så? Eller ja takk, begge deler? Så noen tomater i slutten av februar og noen i mars? Da får du erfaring og et sammenlikningsgrunnlag. Husk å merke plantene med dato.
Jeg foretrekker økologiske frø i hagen og det finnes et godt utvalg. Jeg bruker såjord og små potter, for eksempel 5x5cm. Det finnes også morsomme pluggbokser med små celler som tar liten plass. Så gjerne flere frø i hver potte. Spirene trives blant gode venner og de kan hjelpe hverandre med å suge opp vannet om det skulle bli litt for fuktig. Dessuten er spireprosenten sjelden 100%, så det er fint å ha litt å gå på. Purreløk kan sås tett. Jeg bruker beger det har vært druer eller jordbær i, som har hull på undersiden og jeg sår frøene ganske tett. Effektivt og plassparende. (I skrivende stund har jeg vært ute i drivhuset og hentet inn purre til middagen. Vi har spist purre fra fra egen hage fra august. De siste høstet jeg i november og siden har de stått i en bøtte med jord i drivhuset. Perfekt!)

TRENGER JEG 25 PAPRIKAPLANTER?
Vi blir så ivrige når vi får de nye frø posene i hånden at vi som nybegynnere vil dyrke MASSE og vi som har holdt på en stund glemmer garantert det vi sa i fjor: jeg skal dyrke litt mindre av hver sort. Lover. Det er ikke så mange som trenger, eller har plass til, 25 paprika planter! Frøene er så bittesmå, men plantene blir så kjempestore. Og, kanskje skal vi gjøre plass til noen andre planter også? Når plantene vokser og røttene kommer til syne under bunnen av potten, er det tid for å potte om til større potter og da kreves det mer plass.

Tips: planlegg hvor mange planter av hver sort du vil ha, og pluss på et par ekstra. Noe kan gå galt og det er også hyggelig å kunne gi bort en plante eller to.

Tips: når du sår bør du merke pottene med en gang. Vi tror vi husker, men vi glemmer! Du kan få kjøpt plante etiketter, eller klipp opp et yoghurt beger i passe remser. Skriv på navn på planten og dato.

MYKJE LYS OG MYKJE VARME (en stund)
Det er et par ting som må være på plass når vi begynner tidlig forkultur, og det gjelder hele landet. For at frøene skal spire, må de ha varme. Det gjelder de aller fleste frø. Og vi snakker om 20 – 25 grader. Vi kan plassere et minidrivhus på et gulv med varmekabler, det går fint, men det er mange som har feid opp jord, frø og små spirer etter at den firbente eller en av de tobente har lekt seg litt. Derfor er en varme matte designet for dette, er kanskje det beste. Pottene med frø settes i et minidrivhus eller på et brett under plast med lufthuller og plasseres på det varme gulvet eller på varmematten. Når frøene spirer, flyttes de til et svalere sted. 15-18 grader er helt fint. Og da skal pottene settes under lys.
For at de små spirene skal utvikle seg, må de ha lys, mye lys. Det holder ikke med vinduskarmen. Da vil plantene strekke seg og lete etter lyset og bli veldig tynne og gule. Skal vi dyrke inne i januar, februar og mars må vi ha tilleggslys. Det finnes mange varianter plantelys med stativ og oppheng som ikke tar stor plass. Vekstene skal stå under lys 12-16 timer i døgnet. Jeg slår av lyset om natten. Det finnes også timere.

HVA KAN GÅ GALT?
Stort sett går alt bra. Likevel, frø kan råtne eller de spirer bare ikke. Det kan skyldes for mye vann eller for lite vann. Her må man bare føle seg frem, passe på at jorden ikke tørker ut eller får for mye vann. Svinn må man regne med, det er bare å venne seg til det. Innimellom får vi besøk av innsekter når vi dyrker inne. Små flyvende duster som sørgemygg vil ned i jorden i pottene våre. Det finnes råd. Gule limfeller er effektive og det er biologisk plantevern som ikke skader vekstene.

DYRKE HELE ÅRET
Mange dyrker året rundt ute eller i drivhus med og uten varme. Det finnes en frø serie som inspirerer til å dyrke gjennom hele året. Den heter Så året rundt serien og inneholder blant annet frø til salat, spinat, sukkerert. Har du en pallekarm, en krukke eller et bed, kan du fjerne snøen, drysse frø (spinat for eksempel) på den frosne overflaten og strø litt tint jord over. Legg litt snø på toppen og dekk med et plast lokk eller en fiberduk. Når sola titter frem og jorden varmes opp, spirer frøene. Det samme kan gjøres i et drivhus i små potter, dyrknings bokser eller rett på jorden. Det er fantastisk når de første spirene og så de grønne bladene dukker opp. Det er mulig, det er morsomt og det er magisk!
Det er flere (også i nord) som starter dyrking i drivhus tidlig, uten oppvarming, men ved hjelp av en varm benk som kan bestå av halm, ull og hestemøkk.

TID FOR PLANLEGGING
Det heter at fantasien ikke setter grenser, og det gjelder absolutt her i hagen også. Nå i de første månedene i dette nye året kan vi planlegge hagen vår, tenke nytt, drømme, lage skisser. Noe av det morsomste med hagearbeid er at det finnes et hav av muligheter. Du kan lage klatrestativer til bønner og erter av småtrær, av bambus, av hampetau, av lister du finner i skjulet. Du kan lage bed i en skråning ved hjelp av flettede kvister. Du kan dyrke uten å grave, ved hjelp av nettopp no-dig metoden. Du kan lage høy bed, dyrke i potter og pallekarm, du kan lage trerammene enkelt selv om du har noe materiale på lur. Du kan plante grønnsaker, urter og blomster sammen. Det er så vakkert! Og nyttig. Fint for oss og fint for humler og bier. Og du kan utvide sesongen i begge ender! Prøv, test, eksperimenter!
Snøen ligger som et tykt teppe over hele hagen. Det er utrolig og litt uvirkelig at om ikke så veldig lenge skal det spire og gro, blomstre og bugne til glede og nytte i en lang ny hage sesong. Her inne titter de første spirene opp og lover og bekrefter at det er sant at våren kommer.
Nå kom jeg på at jeg skal sørge for en potte med erte skudd som kan pynte opp på tallerkenen.

birgit — Birgit, hageentusiast, Nesodden – en halvøy utenfor Oslo, som for det meste består av stein.